Puppesuppepuppesuppe
Høsten er en bra suppeårstid og gulrotsuppe er noe av det enkleste og godeste og lage.
- Hakk 500 gram gulrøtter i små biter og kok dem myke i en liter vann tilsatt en klump grønnsaksbuljong.
- Når gulrøttene er myke heller du av nesten alt vannet men lar det være igjen litt.
- Behold de myke gulrøttene i kjelen og bruk en stavmikser til å mikse dem sammen til de har blitt suppe og akkurat så flytende som du liker at supper skal være.
- Bland i litt matyoghurt eller kesam og voilá! Super god gulrotsuppe.
16 again
I morgen tidlig går jeg inn i de tannregulerte, angstbefengte fjortisenes rekker. I den forbindelse har jeg bestemt meg for å i større grad enn tidligere tenkt å omfavne min nye tilstand. Å være fjortis som 26-åring skal ha noen fordeler og jeg skal derfor tillate meg selv noen friheter i og med at tennene mine får deres frihet frarøvet i et par år framover. Jeg har derfor bestemt meg for å plukke opp følgende vaner:
1. Tillate meg selv å himle med øynene mens jeg smatter med tunga og lar munnen skli opp i et oppgitt gisp om jeg synes at noen sier noe som er skikkelig, skikkelig teit.
2. Prate høyt i mobiltelefon på bussen uten å bli flau for at folk hører det jeg sier.
3. Gjennoppta bruken av dr. Martens (denne delen er jeg fortsatt ikke helt sikker på, til tross for at jeg bodde i mine dr. Martens fra jeg var 14 til jeg var 18).
4. Drikke skikkelig søte alkoholholdig drikke uten å være det minste flau. (Fordi jeg fortsatt liker det best og ikke kan utså Gin Tonic).
5. Innta all drikke ved hjelp av neonfargede sugerør jeg kjøper på Rema 1000 og alltid har med i veska.
6. Bruke klistremerker og tegne border på alle jobbnotatene mine. Fordi det synes jeg er skikkelig fint, selv om det er skikkelig barnslig.
7. Tillate meg selv å være hakket mer påståelig.
8. Skrive Pål i hjertet på hånda mi med blå kulepenn minst en gang i uka.
Vi gikk en tur på stien
Noen ting har blitt sagt så ofte at de føles klamme, svette og påtatte om man sier det selv. Det får ikke hjelpe. Skogen er et pustehull, balsam for sjelen, et deilig avbrekk fra byens tjas og mas og derfor tok vi oss en tur i dag også. Denne gangen med smått urbane matpakker fra Kaffebrenneriet.
Om å fylle rommet
Noen mennesker tar plass. Når de kommer inn fyller de rommet, uavhengig av hvor mye de sier, hvor mye de gestikulerer med armene og hvor lenge de blir. Man merker at de har vært der lenge etter de har gått, kjenner at de er på vei før de går inn døren.
Noen mennesker velger når de tar plass. Har en stemme de kan skru opp volumet på om det de sier er ekstra viktig, har armbevegelser de kan bruke for å understreke poengene sine og argumenterer ekstra godt når det er noe de har på hjertet som de virkelig brenner for. De gir seg ikke, men tør å heve stemmen fordi de mener at noen ting er viktigere enn andre. Noen ting må sies høyt, flere ganger etter hverandre slik at flere forstår.
Noen mennesker foretrekker at folk ikke bruker mer plass enn de strengt tatt må. Synes de godt kan holde stemmen på et behagelig innenivå, unngå og snakke om ting som er vanskelig og for all del ikke bruke armbevegelser. Hektisk. Slitsomt. Slutt. Noen mennesker synes det er masete med folk som hever stemmen om det er noe de mener ekstra innstendig, skjønner ikke hvorfor man kan la ting ligge og heller la det være som det alltid har vært.
Jeg kjenner mange som tar plass. Både når de er stille og når de bestemmer seg for å sette inn et ekstra gir. Fordi de tror på noe så instendig at de ikke kan la ting gå, fordi de mener at ting kan forandre seg, verden kan bli bedre. Så mange fine, gestikulerende, påståelige, høylytte og insisterende mennesker kjenner jeg at jeg blir klokere, åpnere, tøffere og gladere av å ta plass sammen med dem.
Rysjeskjørt
Dette hadde jeg på meg i går:
Cardigan: HM
Skjørt: Vintage, kjøpt på ebay
Strømper: Sorte og gamle
Skogstur, dinner and a movie
På torsdag dro vi ut på kinotur med mamma og pappa. Vi skulle spise hamburgere, drikke milkshake og se “Inglorious Basterds” på kino.
Først gikk vi tur i skogen med Ella.
Det regnet, men det gjorde ingenting som helst.
Så dro vi til byen der vi spiste smågrisete og deilig mat før filmen.
Mamma.
“Inglorius Basterds” var intet mindre enn suveren. Må sees.
Bryllupsjåle
I helgen var jeg i bryllup. Det var disse fine guttene her som giftet seg.
Så derfor måtte jeg jåle meg til litt ekstra. Så jålete var jeg:
Bildet over er tatt av denne mannen.
Og dette småglamorøse øyeblikket var det min kjære venn Vegard som foreviget.
Senere på kvelden danset jeg meg svett og glad. Så svett at håret ble vått og sminken falt av slik at løsøyevippene alene var ansvarlige for å holde glamouren oppe. Suksess.
Det drypper på tak
I dag morges ramlet himmelen ned. Den var tung, grå og slapp alt den hadde ned på oss her nede. Svaret var røde gummistøvler, en stripete paraply og bussen istedenfor en gåtur til jobb. Bussen var full. Menneskene trøtte. Så mye regnet det at det brått føltes som unntakstilstand. Katastrofefilm. Vannet sprutet opp om bussen kom for nær fortauet. Folk på vei til andre busser, jobber eller kjærester måtte hoppe vekk og holde seg inntil veggen for å unngå vannet.
Jeg var forsinket til jobben, men det var det flere som var. Noen rundt meg plukket opp telefonen for å gi beskjeder til arbeidsgivere langs ruta til 37 bussen om at de ville komme litt senere på jobb. Så lente vi oss alle litt lenger tilbake i setet, la hodet inn mot vinduet og så på alle de der ute i regnet og kjente hvor godt det var å sitte inne i varmen.
Småblomstrete sensommer
Cardigan: HM
Topp: Gina Tricot
Skjørt: HM
Strømpebukser: gamle
leave a comment