Mine skjeve tenner

Når jeg var liten lærte mamma meg at det var fint at ikke alles tenner var like. At det jammen var bra at ikke alles tenner var som perler på en snor. Upersonlige tenner kalte mamma det og jeg var enig med mamma. Mine tenner var helt unike, litt skakke nede og sånn passe fine oppe. Men det beste av alt var at de var bare mine, og at ingen hadde like.

Fram til i dag har jeg spasert rundt med personlige tenner. Tenner som i løpet av 26 år har vokst seg så personlige at det rett og slett ble for mye. For skjevt. For trangt. Og når ikke alle tennene får plass og ikke får være med på leken, da måtte noe gjøres. Av den enkle grunn er bildet ovenfor det siste bildet av mine nakne tenner på et par år. I dette øyeblikk forsøker jeg å gjøre meg kjent og vant med stålstrengen og kameratene hans som allerede har begynt å dra ting på plass. Jeg slurper yohurt og spiser myke polarbrød.

Om et og et halvt år kommer jeg til å se ut som en filmstjerne. Fram til da går jeg så definitivt for Ugly Betty looken.

About these ads