Herfra og ut.
Jeg er god på å huske ting. Jeg husker hvilke sko jeg hadde på meg første skoledag og hvordan de føltes på det beige linoleumsgulvet i klasserommet, jeg husker ting jeg sa for fem år siden som jeg fortsatt angrer på, jeg husker alle lydene fra natta bestefar døde, jeg husker alle hemmelige klemmer, jeg husker hvordan det lukter av fersk kvae uansett hvor lenge siden det er siden jeg var i skogen og jeg husker alle de gamle historiene til pappa på rams.
Været derimot, glemmer jeg alltid. Hvert år overraskes jeg av hvordan snø føles, hvor kaldt kaldt egentlig er, hvordan bakken blir etter det har regnet en uke i strekk og hvor helt fantastisk flott det er når snøen har trukket seg tilbake og våren kommer.
Og det går fort.
Nå foreksempel, klarer jeg ikke å forestille meg hvordan det er når det ikke er sol og varm asfalt. Selv om det fortsatt lå snø i skråningen ved utgangsdøra for en uke siden klarer jeg ikke å huske hvordan det var å gå med to strømpebukser og savne tøysko. Og nå er de tjukke strømpebuksene selvsagt lagt bort for lengst, så da tar jeg sjansen på at det er sånn som dette det blir. Herfra og ut sommeren.
åh. fint skrevet. jeg hadde rosa sokker i oransje sandaler første skoledag i førsteklassen. fin. klarer ikke å skjønne hvordan mor kunne slippe meg ut døra seende sånn ut.
Jeg har det litt sånn med vær selv, men jeg tror kanskje det kan ha litt med at jeg ikke vil huske hvordan det er med snø på bakken og skli på isen på vei til skolen. Og at vinteren varer så lenge her at jeg nesten glemmer hva vår er. Men så kommer sånne fine overraskelser når hagen plutselig, helt ut av det blå, er full av tulipaner
Kjempefint skrevet, kjenner meg ordentlig igjen
Nydelig skrevet! Din blogg er slik en blogg skal være: Inspirerende, vakker, tankevekkende og ikke minst en god egenverdi som bare bloggeren selv kan tilføre. Derfor elsker jeg de dagene hvor jeg stikker innom for å se hva du har lagt ut for noe nå
Liker godt bildene dine og din personlige stil på saker og ting, håper det er mange der ute som kan nyte bloggen din i fremtiden også.
Dagens innlegg fikk meg til å tenke på hvorfor ting er som de er, at vi skal glemme det vesentlige og huske så tydelig ting som kanskje er uvesentlig til tider, men likevel danner de beste og verste minnene. Det kan også være ganske så skremmende hvor relativ tiden er, og hvor fort den går. Uker har blitt til dager, slik har også minnene blitt. Vi husker bare dager/hendelser, men glemmer helhets følelsen. Jeg vil nå si at alt det der er litt for skremmende å tenke på. Velger heller å nyte nuet, og det har din blogg hjulpet meg med i dag. (:
The World At Large – Modest Mouse
– Benedikte ^^
For en fantastisk kommentar! Tusen, tusen takk. For den og for at du leser bloggen min.
Du skriver så fint, du!