Det kritiske punktet.
Det mest kritiske punktet hver dag, det punktet som velter dagen til bra, mindre bra eller dårlig, utspiller seg nå hver morgen mellom 06.40 og 06.45. Da ringer klokka, Ella våkner og jeg slår opp øynene. Såvidt. I løpet av fem minutters slumring må jeg bestemme meg for om dette er en sånn dag der jeg tvinger meg opp av senga, tar på den hullete tigtsen, ruller ut matta i stillhet og gjør yoga med en stiv kropp og blir glad etterpå, eller om dette er en dag der jeg sover videre. En dag der jeg lar det kalde tregulvet diktere når jeg skal sette føttene ned (aldri), lar det tunge hodet bestemme hvor mye lenger jeg skal sove (til imorgen) og trekker dyna over hodet. Bare for å sove litt til, bli litt varmere, bare litt til. Til klokken er åtte og det kritiske punktet er over for lengst.
mørket overmanner meg alltid. hvert høst og vinter slukes jeg. men for første gang på fire år har jeg døgnrytme, for første gang på like lenge har jeg krefter nok til å prøve å kjempe imot. jeg skal kjøpe meg dagslyslampe – sånn heftig dyr, som er blitt testet og har garanti og alt – og jeg skal bruke den hver eneste dag. så snart oktober er her.
kanskje det vil hjelpe deg óg. å våkne til et lyst rom – opplyst av ordentlig og sunt lys.
kanskje det også hjelper bittelitt å vite at jeg ikke kan se livstegn fra deg her eller på twitter uten å tenke på hvor vakker du er.
Du er fin Kjersti. Tusen, tusen takk
nydelig!
lovely! älskar bilderna. och tapeten!
Hej! Ville bara säga att jag tycker din blogg är superfin! Och du likaså!
Tack och välkomen hit!
Kjenner til den følelsen litt for godt.