Om å drikke.
Jeg begynte å drikke seint. Lenge etter at alle jeg gikk i klasse med hadde vært på hjemmefest og drukket sterk sprit blandet med appelsinjuice, satt jeg som 17-åring i en trapp i Fredrikstad med en flaske Peach Canei i hånda og var kvalm. Lenge etter alle de andre jeg gikk i klasse med kjente jeg også hvordan hodet ble varmt, hjertet mørt og kroppen liksom helt sildrende av det jeg nettopp hadde drukket. Som om alt ble litt mer uhåndgripelig enn før de tre glassene med sprudlevann som smakte fersken hadde jobbet seg gjennom systemet og ut i fingertuppene.
Siden jeg aldri var en del av den gjengen som var kul når jeg gikk på ungdomsskolen slapp jeg unna presset om å drikke mer. Drikke ofte. Drikke i smug. Istedenfor drakk jeg litt, innimellom, i eget tempo til jeg kunne finne ut av selv om jeg likte det eller ikke. Jeg drakk sammen med folk jeg kjente godt og som jeg var trygg på. Som jeg kunne sovne i fanget til eller dra til siden og snakke med hvis jeg syntes det var ubehagelig. Men aller mest ble jeg glad av å drikke. Fnisete og dansete. Søvnig og modig.
Nå, som da, har jeg et ganske normalt alkoholforbruk. Mest i helger og alltid i festlige i lag, men i flere korte og lange perioder har jeg derimot latt være å drikke helt. Istedenfor har jeg dansa edru på bransjefester, drukket eplejuice til middag og vært irriterende opplagt på søndager. Litt på grunn av yoga, litt på grunn av Buddha men mest fordi jeg har et nervøst hode som fort blir vippet av pinnen av å drikke for ofte. Et hode som når det er mye på andre områder mister overskudd og oversikt av bare litt vin. Og nå trenger jeg oversikt og overskudd. I denne siste måneden før november må jeg spare på alt lyset jeg har og derfor blir resten av september og hele oktober alkoholfri. Mer eplejuice, mer ro og bittelitt mer styrke til å se november hardt i øynene når den tid kommer.
Jeg begynte heller ikke å drikke før sent, og ikke ordentlig før jeg ble student. Det er godt å ta en pause en gang i blant, jeg valgte blant annet å ha sommerens ti uker fine og hvite
Jeg smakte alkohol for første gang da jeg var 16. Jeg drakk ikke en hel flaske øl en gang fordi jeg syntes ikke det var noe godt. Jeg drikker fortsatt ikke øl, det går som regel i vin når det er festlig lag. Men jeg drikker med måte og bare for kosens skyld, for jeg liker ikke å miste kontrollen eller ha tungt hode på søndager.
Det er fint å være edru syns jeg, jeg har vært edru i snart 3 år nå. Jeg drakk mye, så sa det stopp. Og det føles bra.
Eg byrja drikke seint, eg og. 18 og eit halvt var eg. No drikk eg somme tider. Drikk når eg er med vener og vil vere litt susen i hovudet. Eller når eg berre vil ha eit glass vin eller eit glass øl, for smakens skuld. Eg har det kanskje vel så gøy utan alkohol eigentleg, og difor held eg meg utan som regel. Drikk når eg sjølv vil, på fest eller på kjøkken. Likte teksten eg, den handla om fleire ting.
Begynte å drikke sent jeg også, men har nok (desverre?) tatt det igjen. Synes det er veldig gøy å dra på byen, og faktisk kjenne at man har drukket. Problemet er bare at i det siste har kroppen begynt å tåle litt for mye før jeg kjenner meg brisen, så det går vel ned 1-2 flasker vin ca hver helg.
Du skriver så utrolig bra! Treffer en nerve i meg. I min ungdomstid. Liker særlig godt den stilen du har lagt deg på denne høsten. Ærlig, åpen og modig. Kan du ikke skrive litt om Yoga? Hva det gjør med deg?