Nå flytter jeg.
Den siste uka har jeg i all hemmelighet lagt flytteplaner. Etter tre år her inne føltes det plutselig naturlig og nødvendig å kjøpe seg sitt helt eget sted på internett. Fra og med i dag, akkurat nå, blogger jeg derfor ikke her lenger men på min helt egen nettadresse; minismartinis.com.
Innholdet er det samme, alle gamle innlegg og bilder er med, alle linken fra bloglovin blir overført, men bloggen ser, takket være enestående Mariell Hjartesmil og Anna Ileby, veldig mye finere ut.
Kom! Oppdater linkene dine! Bli med!
Håper vi sees der inne.
Under the weather.
Kjære dagbok. I dag føler jeg meg mest som dette. Opp ned og sliten helt inn til beinet.
Velkommen!
Hurra og velkommen til alle nye lesere som har tatt turen innom det siste døgnet! Er du nysgjerrig på å lese mer om meg og bloggen, har jeg et velkomstinnlegg med fin/gøyal/detaljorientert/interessant informasjon her.
Torsdag slik den burde vært.
09.15: Våkner av meg selv. Strekker på kroppen og kjenner at både den og jeg er uthvilt.
09.51: Kler på meg noe gøyalt.
10.15: Spiser frokost på terassen på hytta. Lenge.
11.15: Tar fram sykkelen og sykler en tur rundt i København.
12.25: Setter fra meg sykkelen og fortsetter turen til fots i gamlebyen i Lisboa.
13.40: Tar en pause og drikker en pistasjsmoothie med Snorre på Ryes.
14.15: Spiller litt baseball på hytta.
15.05: Tar en tur på Zoologisk hage.
15.45 Til vi kjenner at det er på tide med en pause igjen og reiser til Playa del Grande for å surfe og spise ananas i skyggen.
16.05: Feirer dukkerten med en øl på en båt i Oslo-fjorden.
16.25: Tar på ny leppestift.
17.00: Spiser middag sammen med Martin Sheen i Montezuma.
18.05: Spiser jordbær til dessert på terrassen i Bentsegata.
18.15: Drikker et glass rosé.
18.25: Tar på yndlingskjolen.
19.01: Henter Pia.
19.15 – 23.45: Og drar på gøyal fest med strobelys, discokuler og ballonger der de bare spiller yndlingssangene våre.
23.59: Nattbader på Huk og sovner i gresset.
Isteden ligger jeg hjemme med feber, vond hals og snørr overalt. Auauau.
Tusen takk!
Herreminhatt! Jeg er overveldet over responsen og fryktelig glad for alle tilbakemeldingene. I tillegg er jeg veldig inspirert. Hurra! Nå skal der blogges i vilden sky. Intet mindre.
Mest om å blogge og bittelitt om å leve.
Innimellom er det viktig å si selvsagte ting. Ihvertfall når jeg får kommentarer som dette:
Hei!
Jeg har lest bloggen din en stund nå, og jeg misunner virkelig livet ditt. Selv sliter jeg litt for tiden. Jeg har akkurat (eller ikke akkurat har bodd her et halvt år nå) flyttet til Stavanger for å studere sosiologi. Jeg har en fantastisk kjæreste og ja, alt burde egentlig vært helt perfekt. Men det er noe som ikke stemmer liksom. Studiene føles ikke helt riktig og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal her i livet. Skal jeg bli sosiolog? Nei, jeg har ikke lyst til å sitte på et kontor hele dagen. For jeg har lyst til å skrive. Så, det jeg egentlig lurte på, var hva slags utdannelse du tok og ja. Hvordan klarer du å ha et så fint liv? Ja, det er sikkert bare å leve i nuet, men hva hvis nuet føles helt feil?
Christine
Først og fremst: Jeg lever ikke et perfekt liv. Jeg tror heller ikke at det finnes noe perfekt liv, eller at det er et mål å strebe etter. Perfekt er kjedelig. Hurra for de skrukkete/kjedelige/frustrerende/irriterende/vanskelige/gøyale/varme/gale/rare livene våre!
Og så:
Å blogge er å lage fiksjon basert på egen virkelighet. Jeg tar et bittelite utdrag av hverdagen min, fotograferer det, redigerer det og legger det ut på internett. Til tross for at bildene er representative for hvem jeg er og hva jeg omgir meg med, viser det allikevel veldig lite. Aller mest representerer det ting jeg ønsker å bli assosiert med og bilder som fremstiller meg og livet mitt sånn jeg liker å se det.
Det å vise så lite har sine fordeler og ulemper. Det å blogge hjelper meg foreksempel med å finne de små detaljene hver dag som løfter en mandagsmorgen til å bli hakket bedre eller en torsdagskveld til å bli magisk. Det er en stor fordel, og har hjulpet meg med å se på ting, og kanskje spesielt hverdagen, ganske annerledes.
Ulempen med å blogge er at man er med på å bidra til en forestilling om at man har det finere enn man egentlig har det, og er med på å bygge opp et tilsvarende forventningspress for de rundt seg. Inkludert en selv.
Jeg føler ofte at det jeg gjør hver dag ikke er interessant nok for internett. Å ta bilder av alt man gjør viser foreksempel hvor repetativt alt er. At jeg i stor grad beveger seg på de samme stedene med de samme folka på samme tid. Hver dag. Alle de mørke morgenene det er tungt å stå opp, kjedelige hverdagsmiddagene og hullet i strømpebuksa gjentar seg til det kjedsommelige. Helt fram til jeg ser det gjennom kameraet. Fordi ting ser finere ut på bilde. Punktum. Og det å se ting gjennom linsa gjør det rett og slett litt lettere å leve med alt det skjeive og ufullstendige jeg innimellom føler at livet mitt består av. Både for meg og forhåpentligvis for andre.
Til slutt helt noen helt konkrete tips og råd:
Det bildene mine som oftest ikke viser er det kaotiske inne i hodet, stresset i skuldrene og den gjennomgående følelesen av utilstrekkelighet som melder seg til tjeneste nesten hver dag. Det å finne ut hva jeg egentlig vil gjøre her i livet river i meg opptil flere ganger i uka. For å takle det bedre har jeg gjennom flere år lært meg å bruke to verktøy med stort hell: meditasjon og yoga. Uten disse hadde jeg mesteparten av tiden ligget som en sammenkrøllet bylt i nærmeste hjørne og gispet etter luft. Ta et kurs og oppsøk et yogasenter. Det hjeper. Jeg lover!
Helt til slutt: Jeg er utdannet tekstforfatter ved Westerdals. Det høres innimellom mer spennende ut enn det er, og består av flere dager bak pulten og en tom skjerm enn man kanskje skulle tro. Allikevel har jeg store deler av tiden en utrolig gøyal, vanskelig og inspirerende jobb som jeg anbefaler på det varmeste.
Og Christine, tusen takk for den åpne og ærlig kommentaren din! Det inspirerte meg også til å være hakket mer åpen og ærlig på bloggen enn jeg har vært fram til nå, og det føltes bra. God fredag!
Minismartinis + Streetstyle = sant.
I denne månedens utgave av det flunkende nye magasinet “Streetstyle” er jeg intervjuet om hva jeg fyller klesskapet mitt med og hvorfor. I tillegg har jeg tatt alle bildene til saken selv. Fin lesning for den som er interessert i sånt noe. Løp og kjøp!
Wilkommen, bievenue, welcome.
Fordi fine Mariell linket til bloggen min, er den nå full av nye lesere. Hei og veldig velkommen skal dere være. Som seg hør og bør bruker jeg derfor denne fredagen for å presentere meg selv. Og bloggen.
Navn?
Mina.
Alder?
28 år.
Bor sammen med?
Pål og Ella. Pål er mannen i mitt liv og kjæreste gjennom fem år og Ella er hunden som kom logrende inn i livet vårt for tre år siden.
Jobber som?
Tekstforfatter. Jeg skriver langt, kort, stort, trist, smart og morsomt for TV-kanaler, magasiner, blogger og aviser. Akkurat nå går en TV-serie jeg var med å skrive på NRK1 på søndager. “Siffer” heter den. Og for øyeblikket jobber jeg som reporter for “Skal vi danse”. I smug skriver jeg på en novellesamling.
Blogger fordi?
Jeg begynte å blogge for to år siden for å ta pause fra ordene jeg bruker som arbeidsverktøy og heller lære meg å ta bilder. Har fotografert og blogget siden.
Sover du tungt?
Jeg sovner lett og sover tungt. Heldig sånn. Sov derimot alltid mye lenger før jeg fikk hund. Etter at Ella kom inn i bildet våkner jeg av meg selv tidlig på morgenen, nesten uansett hva jeg gjorde kvelden før. Føler at det gir meg opp mot 5000 voksenpoeng.
Har du mareritt?
Ja, det har jeg. De er lange, mørke, hysteriske, intrikate og svette.
Hvor mange puter sover du med?
Jeg sover med en pute og leser med to.
Snorker du?
Om jeg er forkjøla snorker jeg. Ellers skjærer jeg bare tenner.
Noe som gjorde deg glad i går?
At vi fikk hengt opp skap og lagt litt av det nye gulvet på kjøkkenet vi pusser opp.
Humør akkurat nå?
Halvvåken og klar for fredag.
Hva gjorde du klokka åtte i dag tidlig?
Våknet til at Pål imiterte Sigrid Bonde Tusvik som imiterte Anna Anka på radio.
Hva gjorde du for femten minutter siden?
Våget føttene ned på det kalde morgengulvet og løp raskt inn i stua og hoppet opp i sofaen der jeg sitter fremdeles.
Hva ser du om du ser til høgre?
Et tomt glass og Sagene gjennom det ene stuevinduet.
Hva gjør deg glad akkurat nå?
At Ella og Pål skal kose seg på jakt hele helgen og at jeg har dagen og morgendagen fyllt med planer av sosial karakter. Gode lunsjer, lange middager og byturer midt på dagen.
Hva sags vær er det hos deg akkurat nå?
Grått og overskyet til tross for at Eli Kari Gjengedal lovet meg sol og høytrykk helt fram til søndag.
Hva var det siste du spiste?
Kaffebrenneriets sagnomsuste kanelbrioche i halvsøvne i går kveld.
Hva har du drukket i dag?
Vann og den faste morgensmoothien.
Beste issmak?
Sjokolade og pistasj. Akkurat det samme som det var når jeg var ni.
Det siste du kjøpte?
En orange vinterkåpe. Elsker vinterkåper. Elsker vinteren.
Det siste du sa høyt?
“Takk!”
Det siste noen sa til deg?
“Ja, selvfølgelig.” Det resulterte i jordbær til frokost. Ikke værst.
Favorittklær?
Prikkete, stripete, midjetrange, rutete, glatte, varme, små, store kjoler.
Favorittgodteri?
Skittles og sjokolade i alle varianter.
Høyre- eller venstrehendt?
Høyrehendt.
Stjernetegn?
Krepsen.
Hva lengter du mest etter akkurat nå?
En ferietur vi har planlagt til Costa Rica i vinter. Pål skal surfe, jeg skal gjøre yoga og så skal vi sove.
Hva er viktigst for deg?
I prioritert rekkefølge: Familien min, vennene mine og regelmessig søvn. Ferdig snakka.
1 comment