Mina + Pål i seks år.
I dag er det seks år siden Pål skulle flytte til Kristiansand og jeg foreslo at vi skulle bli kjærester. Seks år siden jeg ikke turte å se han i øynene fordi jeg var redd for at han skulle si nei. Seks år siden han sa ja.
Høstpaletten.
Denne høsten er det et tverrsnitt av dette jeg skal prøve å etterape når jeg kler meg om morgenen og vandrer gatelangs. Bustete hår, runde krager, mørke negler og glitter i fjeset/på genseren/på blusen.
Bursdags-Pål!
I dag fyller den fineste, snilleste og aller beste mannen jeg vet om 32-år. Hipp hurra for Pål!
Bryllupsfotografen, pt. 3.
En liten smakebit fra forrige runde med bryllup og fotografering. Denne gang var det gode venner som ble smidd i hymnens lenker. Martine og Lars, hipp hurra for dere!
Marilyn og meg.
Med en sølvkjole, en kaninpels og et glamorøst liv behørlig dokumentert i en stor billedbok braste Marilyn Monroe inn i mitt 14-årige liv. Helt brått var hun plutselig der, med alle formene, alle filmene, alle kurvene, den runde magen, det store røde smilet, de lyse krøllene, de vakre kjolene, den vidunderlige musikken og et løfte om at det gikk ann å være en størrelse større og verdens vakreste. Og jeg visste det med en gang. Det kom til å bli Marilyn og meg, derfra og ut. Og det ble det.
Brått ble de lange skjørtene jeg så lenge hadde fyllt klesskapet mitt med byttet ut med gammeldagse kjoler, leppene ble malt røde og håret bleket og bleket og bleket så mange ganger at det falt av til slutt. Flere ganger. Men det gjorde ingenting. Det var det verdt for å kunne stå foran speilet, lene hodet tilbake og myse mot speilbildet og bare et lite øyeblikk få en følelse av at man kanskje lignet bittelittegrann. Selvom man innerst inne visste at det gjorde man ikke, og det var heller ikke så farlig. For Marilyn hadde stått sånn selv. Foran speilet, lent hodet tilbake og myst med øynene for å finne ut hvordan hun kunne gjøre seg til verdens vakreste kvinne. Hva hun kunne gjøre for at alle skulle se henne. Og hun fikk det til.
I dag er det 50-år siden historien om Marilyn sluttet og 15 år siden vår historie begynte. For det er det som er så uutholdelig magisk med henne. Noe ved henne gjør at vi oppdager henne på nytt og på nytt og lar oss overbegeistre, fascinere og vil bare se-se-se på henne. Og hun ser-ser-ser tilbake på oss. Fra filmlerrett og fotografier, med søvning eyelinerblikk, glamorøst lyssatt hollywood hår og et halvåpent rødt smil. Bittelitt komisk, bittelitt trist men mest av alt så uendelig vakkert.
PS: For den som vil lese mer om hva jeg synes gjorde Marilyn Monroe så stilig, kan du lese om det på VG og minmote her.
Ella 4 år!
Hipp hurra for fine, gale, rare, tøffe, varme, snille Ella som er 4 år i dag! Håper de neste fire årene blir like gøyale og bittelitt mindre utfordrende. Hurra, hurra, hurra!
Langdistanseforhold.
Ser i praksis ut omtrent som dette. En mann i California, en dame på Sagene. Hallo facetime.
“We all dress for Bill”.
Bill Cunningham har syklet gatelangs i New York de siste 30 årene og fotografert gatemote for The New York Times. Han bor fremdeles i en bitteliten leilighet, fotograferer analogt og står høyest på gjesteønskelista til alle motevisninger. Han liker aller best de jobbene han ikke tar seg betalt for, da han mener at det å ikke få betalt er en forutsetning for å kunne lage det man vil. Han er en av de viktigste (og fineste) menneskene i den innimellom smått uinteressante motebransjen og for to år siden ble det laget film om han. Den må du se.
12 comments