Hipp hipp!
Nå er finstasen på og nesa vendt mot en alternativ nasjonaldagsfeiring gatelangs i New York. Gratulerer med dagen alle sammen!
Klær i telefonen.
Kort oppsummert har den siste tidens Instagram-dokumenterte klesdrakt bestått av knallrøde lepper, rutete skjerf, brosjer i halsen, store krøller, briller, turkise negler, papirsugerør og sykkelhjelm. Sånn blir det fort i en årstid som veklser fra sommer til vinter og tilbake igjen på en liten halvtime.
Fire nyanser av rødt.
Innimellom gjelder det å bruke en farge for det den er verdt. I dag har jeg derfor gått for rød kjole, rødt belte, røde negler og rødt hår. Intet mindre.
Pausefisk.
Grunnet en litt forsinket vintageskole begynner onsdagen med tre store bilder av kjolene jeg hadde på meg på bildene i VG-saken på søndag, der jeg ble intervjuet om Mad Men og klærne mine. Alle fra internett, alle fra 60-tallet. Fin oppvarming til denne ukas innlegg med andre ord.
Kjøpestopp.
(Bilde.)
Om jeg havner i en diskusjon vedrørende det stadig økende forbruket i verden og hva det gjør med den stakkars kloden vår, er jeg rask til å dra vintage-kortet. Lynrask faktisk. Jeg argumenterer høylytt om at jeg nesten utelukkende handler secondhand klær og derfor er mye mer miljøvennlig. Hurra for meg og de eldgamle kjolene mine lissom. Dette er på sett og vis sant. Det er mer miljøvennlig å kjøpe brukt enn nytt, men det er også en god unnskyldning for meg til å fortsette å handle mye, uten å egentlig sette spørsmålstegn ved hvorfor. Hvorfor jeg føler at jeg trenger noe nytt så ofte og hvorfor det er så viktig for meg.
Det norske forbruket har tredoblet seg siden 1958 samtidig som kloden har blitt dramatisk varmere. I samtlige miljødebatter dras det fram stadig nye miljøvennlige alternativer til hva vi kan kjøpe i steden for de gamle utdaterte miljøskadelige produktene, men det blir derimot aldri ymtet frampå om at en mulighet faktisk er å kjøpe mindre ting. At vi hverken trenger å bytte ut alt vi har med ujevne mellomrom eller at ti jakker og 15 par sko faktisk er nok.
Da jeg allerede er både kollektivreisende og spiser lite kjøtt er klesforbruket mitt det neste som må gjøres noe med. Jeg har derfor bestemt meg for følgende;
Fra og med i dag, 09. februar 2012 , og ut året skal jeg ikke kjøpe meg noe mer klær. I-N-G-E-N-T-I-N-G. Helt fram til neste år.
Eksperiment selvfølgelig-har-du-noe-å-ha-på-deg er herved i gang. Et bittelite skritt for menneskeheten, og et medium stort skritt for meg. Klar, ferdig, gå!
Mandagsdrakt.
Varm cordfløyel, tjukke strømper, blå Dr. Martens og prikkete bluse med Peter Pan-krage fra 60-tallet. Praktisk og akkurat passe jålete på en måndag.
Jungelmote.
Det skal holde hardt å drive på med 50-talls jålerier i et land med 35 varmegrader. Den fine eyelineren svettes bort, det er sand overalt og håret blir fort seigt av saltvann. De mest brukte klesplaggene den siste måneden har vært i overkant praktiske sandaler, solbriller, korte skjørt i tynt stoff, klær med luftehull, og kjoler som tåler saltvann og sand. Samt klær som kan brukes om igjen og om igjen og om igjen. Innimellom har jeg dog tatt meg selv i nakken og tatt på rød leppestift. I badebassenget foreksempel. Fordi den passer så fint sammen med det turkise vannet.
Lengst ned i glittergryta.
Innimellom lurer jeg på hva det var jeg så når jeg var liten som gjør at jeg den dag i dag blir som aller lykkeligst når jeg finner ting nedlesset og tettsydd med glitter. Som denne lyseblå paljettjakka foreksempel. Kjøpt for skarve 200 kroner på etsy.com og som får meg til å føle at jeg har vunnet i livets lotteri hver gang jeg har den på meg.
6 comments